Forberedelser til konkurranseutsetting av hjemmetjenester

Publisert 14.01.16 av Baard Fiksdal
I Danmark innebærer personlig pleie og praktisk hjelp til innbyggere som bor i eget hjem, fritt valg mellom minst to leverandører. Kommunen kan være den ene, mens den/de øvrige er private virksomheter.
glad

Da Hillerød Kommune la sin hjemmepleie ut på anbud, var det 12 godkjente leverandører til personlig pleie og praktisk hjelp å velge mellom. Kommunen siktet imidlertid mot samarbeide med færre leverandører og et ønske om å markedsteste prisene. Ny kontrakt ble derfor inngått med bare to leverandører.

Da var det viktig å fastsette konkurranseparametre som sikret at det ble valgt leverandører som passet til det man siktet mot. Prosessen ble grundig gjennomtenkt, og det var klart at leverandørene måtte få seg forklart på en tydelig måte hva de skulle beskrive i tilbudet og hva de ville bli evaluert på. Faren var at evalueringen av tilbudene kunne bli vanskelig og ikke nok gjennomsiktig.

Kommunen anså det som mest hensiktsmessig at leverandørene kom med tilbud med hver sine priser. Leverandørene skulle nemlig også i sine tilbud gjøre rede for hvordan de ville håndtere forskjellige kvalitative kriterier.

Hillerød kommune valgte en modell hvor pris og kvalitet vektet 50/50. Kommunen stilte åtte kvalitative kriterier. Disse berørte bl.a. leverandørenes tilgang til hverdagsrehabilitering, samarbeide og utvikling, egenkontroll og krav til personalet. 

Tidligere erfaringer lå til grunn for fastsettelse av kriteriene. Kommunen ville også ha leverandørenes forslag til fremtidig utvikling og samarbeid. Som en del av konkurransen skulle leverandøren tilby en modell for et utviklingssamarbeid. Konkurranseparametret var koblet sammen med et krav om at leverandørene skulle avsette 20 timer pr. år til å drøfte og implementere konkrete utviklingstiltak.

Før konkurransen ble satt i gang, inviterte kommunen leverandørene til et orienteringsmøte. Formålet var dels å informere leverandørene, dels få innspill til anskaffelsesprosessen fra markedet.

De prekvalifiserte ble så invitert til å komme med utkast til tilbud. Disse ble tema for et en–til–en–møte, der tilbudene ble gjennomgått for best mulig å treffe kommunens ønsker og behov. Ifølge kommunen lykkes man på denne måten å skape en mer personlig prosess uten å forskjellsbehandle tilbyderne. Bare kvalitative kriterier, ikke pris, ble drøftet på disse en–til–en–møtene. Leverandørene fikk etter disse møtene anledning til å justere sine tilbud, som så ble evaluert i den virkelige konkurransen.

Flere tilbud inneholdt priser under den prisen kommunen opererte med etter eksisterende avtale. Hvor store besparelsene blir, vet ikke kommunen før innbyggerne har valgt leverandør og fordelingen av timer foreligger.

(kilde: Udbudsportalen)

 

 

Sp�rsm�l?
  • Del